Nynorskordboka
dehumanisere
dehumanisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dehumaniseraå dehumanisere | dehumaniserer | dehumaniserte | har dehumanisert | dehumaniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dehumanisert + substantiv | dehumanisert + substantiv | den/det dehumaniserte + substantiv | dehumaniserte + substantiv | dehumaniserande |
Tyding og bruk
gjere mindre menneskeleg (2) eller human (2);
Døme
- ordbruk som dehumaniserer folkegrupper;
- pasienten kjende seg framandgjord og dehumanisert under behandlinga