Nynorskordboka
regelmessigheit
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei regelmessigheit | regelmessigheita | regelmessigheiter | regelmessigheitene |
Tyding og bruk
- det å vere regelmessig
Døme
- gjere noko med høg grad av regelmessigheit
- noko som opptrer eller utviklar seg regelmessig
Døme
- ei trygg regelmessigheit som gjentek seg gjennom livet
- systematisk tilhøve;
Døme
- leite etter regelmessigheiter i naturen;
- oppdage regelmessigheiter i sosial åtferd