Nynorskordboka
oversitje, oversitte
oversitja, oversitta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oversitjaå oversitje | oversit | oversat | har oversete | oversit! |
| å oversittaå oversitte | oversitt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overseten + substantiv | oversete + substantiv | den/det oversetne + substantiv | oversetne + substantiv | oversitjande |
| oversittande | ||||
Opphav
av lågtysk oversittenTyding og bruk
i jus: la vere å rette seg etter ei retningslinje eller eit påbod;
ikkje overhalde ein frist
Døme
- dei oversit den avtala fristen;
- ankefristen er overseten