Nynorskordboka
behjelpeleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
behjelpeleg | behjelpeleg | behjelpelege | behjelpelege |
Uttale
bejelˊpelegOpphav
gjennom bokmål; frå lågtyskTyding og bruk
viljug til å hjelpe;
Døme
- personalet er hyggjelege og behjelpelege
Faste uttrykk
- vere behjelpeleg medhjelpe til med
- vere behjelpeleg med tilrettelegging og planlegging