Nynorskordboka
beintøff
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| beintøff | beintøft | beintøffe | beintøffe |
Tyding og bruk
- særs slitsam og krevjande;svært tøff (2, 1)
Døme
- beintøff konkurranse;
- ein beintøff kamp;
- beintøff økonomisk styring
- om person: svært robust og tøff (2, 2)
Døme
- ei beintøff jente