Nynorskordboka
mangfaldiggjere
mangfaldiggjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mangfaldiggjeraå mangfaldiggjere | mangfaldiggjer | mangfaldiggjorde | har mangfaldiggjort | mangfaldiggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mangfaldiggjord + substantiv | mangfaldiggjort + substantiv | den/det mangfaldiggjorde + substantiv | mangfaldiggjorde + substantiv | mangfaldiggjerande |
Tyding og bruk
framstille i mange eksemplar;
Døme
- mangfaldiggjere eit dokument