Nynorskordboka
forbause
forbausa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbausaå forbause | forbausar | forbausa | har forbausa | forbaus!forbausa!forbause! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forbausa + substantiv | forbausa + substantiv | den/det forbausa + substantiv | forbausa + substantiv | forbausande |
Opphav
gjennom bokmål; frå lågtysk ‘forvirre, forskrekke’Tyding og bruk
Døme
- dette forbausar meg
- brukt som adjektiv
- ein forbausa vinnar;
- sjå forbausa ut