Nynorskordboka
dissident
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dissident | dissidenten | dissidentar | dissidentane |
Opphav
av latin dissidere ‘vere usamd’Tyding og bruk
person med ei politisk eller religiøs overtyding som står i opposisjon til den offisielle;
Døme
- ein frittalande dissident