Artikkelside

Nynorskordboka

dissident

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein dissidentdissidentendissidentardissidentane

Opphav

av latin dissidere ‘vere usamd’

Tyding og bruk

person med ei politisk eller religiøs overtyding som står i opposisjon til den offisielle;
Døme
  • ein frittalande dissident