Nynorskordboka
gjenskape
gjenskapa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenskapaå gjenskape | gjenskapargjenskaper | gjenskapte | har gjenskapt | gjenskap! |
| gjenskapar | gjenskapa | har gjenskapa | gjenskap!gjenskapa!gjenskape! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjenskapt + substantiv | gjenskapt + substantiv | den/det gjenskapte + substantiv | gjenskapte + substantiv | gjenskapande |
| gjenskapa + substantiv | gjenskapa + substantiv | den/det gjenskapa + substantiv | gjenskapa + substantiv | |
Tyding og bruk
skape på nytt;
Døme
- hagen er gjenskapt slik han var for 200 år sidan