Nynorskordboka
crêpe 2, crepe 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein crepe | crepen | crepar | crepane |
| ein crêpe | crêpen | crêpar | crêpane |
Uttale
kreppOpphav
frå fransk; av latin crispus ‘krøllete’Tyding og bruk
fransk, tynn pannekake
Døme
- servere crêpar til lunsj;
- ein crêpe med jordbærfyll