Nynorskordboka
avlukke
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit avlukke | avlukket | avlukke | avlukka |
Tyding og bruk
lite rom (3, 1), ofte avdelt frå eit større rom;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit avlukke | avlukket | avlukke | avlukka |