Nynorskordboka
bønhøyrsel, bønnhøyrsel
substantiv hankjønn
bønhøyrsle, bønnhøyrsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein bønhøyrsel | bønhøyrselen | bønhøyrslar | bønhøyrslane |
| ein bønnhøyrsel | bønnhøyrselen | bønnhøyrslar | bønnhøyrslane | |
| hokjønn | ei bønhøyrsle | bønhøyrsla | bønhøyrsler | bønhøyrslene |
| ei bønnhøyrsle | bønnhøyrsla | bønnhøyrsler | bønnhøyrslene | |
Tyding og bruk
det at ei bøn blir høyrd og ynsket oppfylt;