Nynorskordboka
forkim, forkime
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein forkim | forkimen | forkimar | forkimane |
| ein forkime | |||
Opphav
av for- (1Tyding og bruk
første stadium i utviklinga hos sporeplanter
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein forkim | forkimen | forkimar | forkimane |
| ein forkime | |||