Nynorskordboka
kuratere
kuratera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kurateraå kuratere | kuraterer | kuraterte | har kuratert | kurater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kuratert + substantiv | kuratert + substantiv | den/det kuraterte + substantiv | kuraterte + substantiv | kuraterande |
Opphav
jamfør kuratorTyding og bruk
velje ut, arrangere og presentere ei utstilling eller samling av noko
Døme
- han kuraterer ei utstilling med samtidskunst
- brukt som adjektiv:
- eit kunstnarleg kuratert program