Nynorskordboka
dauvblitt, døvblitt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dauvblitt | dauvblitt | dauvblitte | dauvblittdauvblitte |
| døvblitt | døvblitt | døvblitte | døvblittdøvblitte |
Tyding og bruk
som har mista høyrsla (heilt eller delvis);
som er blitt dauv i løpet av livet;
til skilnad frå dauvfødd
Døme
- hjelp til dauvblitte born