Nynorskordboka
synfare
synfara
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å synfaraå synfare | synfer | synforsynfór | har synfare | synfar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
synfaren + substantiv | synfare + substantiv | den/det synfarne + substantiv | synfarne + substantiv | synfarande |