Nynorskordboka
determinere
determinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å determineraå determinere | determinerer | determinerte | har determinert | determiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| determinert + substantiv | determinert + substantiv | den/det determinerte + substantiv | determinerte + substantiv | determinerande |
Opphav
av latin de- og terminus ‘grense’Tyding og bruk
bestemme, fastsetje (føreåt)
Døme
- vere determinert av arv og miljø