Nynorskordboka
desavuere
desavuera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desavueraå desavuere | desavuerer | desavuerte | har desavuert | desavuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| desavuert + substantiv | desavuert + substantiv | den/det desavuerte + substantiv | desavuerte + substantiv | desavuerande |
Uttale
desavueˊreOpphav
av fransk dés- og avouer ‘vere ved, godkjenne’Tyding og bruk
Døme
- desavuere eit vedtak