Nynorskordboka
denaturere
denaturera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å denatureraå denaturere | denaturerer | denaturerte | har denaturert | denaturer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| denaturert + substantiv | denaturert + substantiv | den/det denaturerte + substantiv | denaturerte + substantiv | denaturerande |
Uttale
denatureˊre; deˊnaturereOpphav
av fransk de- og nature ‘natur’; jamfør de-Tyding og bruk
endre dei naturlege eigenskapane til;
gjere udrikkeleg ved å setje til gift- eller smaksstoff
Døme
- proteina blir denaturerte ved oppvarming;
- denaturere alkohol
- brukt som adjektiv
- denaturert sprit