Nynorskordboka
demolere
demolera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demoleraå demolere | demolerer | demolerte | har demolert | demoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| demolert + substantiv | demolert + substantiv | den/det demolerte + substantiv | demolerte + substantiv | demolerande |
Uttale
demoleˊreOpphav
gjennom fransk, frå latin de- og moles ‘(stor) mengde, masse’; jamfør de-Tyding og bruk
rive ned eller øydeleggje bygning, anlegg (1) eller liknande
Døme
- demolere eit militæranlegg;
- fleire installasjonar frå sokkelen blir demolerte