Nynorskordboka
demisjonere
demisjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demisjoneraå demisjonere | demisjonerer | demisjonerte | har demisjonert | demisjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| demisjonert + substantiv | demisjonert + substantiv | den/det demisjonerte + substantiv | demisjonerte + substantiv | demisjonerande |
Uttale
demisjoneˊreTyding og bruk
eldre nemning for å gå frivillig frå regjeringspost eller anna embete (1)