Nynorskordboka
demisjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein demisjon | demisjonen | demisjonar | demisjonane |
Opphav
av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’Tyding og bruk
eldre nemning for frivillig søknad om avskjed frå regjeringspost eller anna embete (1);