Nynorskordboka
forminske
forminska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forminskaå forminske | forminskar | forminska | har forminska | forminsk!forminska!forminske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forminska + substantiv | forminska + substantiv | den/det forminska + substantiv | forminska + substantiv | forminskande |
Opphav
av for- (2Tyding og bruk
gjere mindre
Døme
- forminske eit kart;
- ingen kan forminske omfanget av tragedien
- brukt som adjektiv
- i forminska målestokk