Nynorskordboka
sautere
sautera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sauteraå sautere | sauterer | sauterte | har sautert | sauter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sautert + substantiv | sautert + substantiv | den/det sauterte + substantiv | sauterte + substantiv | sauterande |
Uttale
utt såteˊreTyding og bruk
steikje, brune raskt i panne over sterk varme;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Døme
- server kjøtet med sauterte grønsaker