Nynorskordboka
put, putt 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein put | puten | putar | putane |
| ein putt | putten | puttar | puttane |
Opphav
engelsk i slekt med put ‘leggje, støyte’Tyding og bruk
lett golfslag på greenen for å få ballen i holet