Nynorskordboka
klinsje, clinche
klinsja, clincha
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å clinchaå clinche | clinchar | clincha | har clincha | clinch!clincha!clinche! |
å klinsjaå klinsje | klinsjar | klinsja | har klinsja | klinsj!klinsja!klinsje! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
clincha + substantiv | clincha + substantiv | den/det clincha + substantiv | clincha + substantiv | clinchande |
klinsja + substantiv | klinsja + substantiv | den/det klinsja + substantiv | klinsja + substantiv | klinsjande |