Nynorskordboka
avrunde
avrunda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avrundaå avrunde | avrundar | avrunda | har avrunda | avrund!avrunda!avrunde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avrunda + substantiv | avrunda + substantiv | den/det avrunda + substantiv | avrunda + substantiv | avrundande |
Tyding og bruk
- gje runde, jamne former;runde (2, 1) av
Døme
- avrunde ein krapp sving
- brukt som adjektiv
- eit bord med avrunda kantar
- gjere om (auke eller redusere) eit tal slik at det til dømes blir lettare å rekne med
Døme
- avrunde kjøpesummen ned til 1000 kroner;
- avrunde til heile tiarar
Døme
- avrunde ein debatt;
- avrunde kvelden med dans