Nynorskordboka
bøyke, bøykje
bøyka, bøykja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bøykaå bøyke | bøyker | bøykte | har bøykt | bøyk! |
| å bøykjaå bøykje | bøykjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bøykt + substantiv | bøykt + substantiv | den/det bøykte + substantiv | bøykte + substantiv | bøykande |
| bøykjande | ||||
Opphav
lågtysk buken, bökenTyding og bruk
ause kokande lutoppløysning over (vasketøy og liknande) i eit kar