Nynorskordboka
betrakteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| betrakteleg | betrakteleg | betraktelege | betraktelege |
Uttale
betrakˊtelegOpphav
gjennom bokmål; frå tyskTyding og bruk
monaleg, mykje, heller stor
Døme
- ein betrakteleg auke i leigeprisane
- brukt som adverb
- skredfaren har auka betrakteleg