Bokmålsordboka
inkriminere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inkriminere | inkriminerer | inkriminerte | har inkriminert | inkriminer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
inkriminert + substantiv | inkriminert + substantiv | den/det inkriminerte + substantiv | inkriminerte + substantiv | inkriminerende |
Betydning og bruk
- beskylde eller sikte for en forbrytelse eller ulovlighet
- gi opplysninger som beviser at noen er skyldig i en forbrytelse eller ulovlighet
Eksempel
- de nye opplysningene inkriminerer de mistenkte
- brukt som adjektiv
- inkriminerende opplysninger