Bokmålsordboka
bobil, bubil
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bobil | bobilen | bobiler | bobilene |
| en bubil | bubilen | bubiler | bubilene |
Betydning og bruk
bil til ferie- og fritidsbruk, innredet til å bo i;
Eksempel
- feriere i bobil