Bokmålsordboka
detektiv
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en detektiv | detektiven | detektiver | detektivene |
Opphav
gjennom engelsk detect ‘oppdage, avsløre’; fra latin detegere ‘avdekke’Betydning og bruk
særlig om utenlandske forhold: tjenesteperson ved kriminalpolitiet eller privatperson som etterforsker forbrytelser
Eksempel
- bli skygget av en detektiv