Bokmålsordboka
kafir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kafir | kafiren | kafirer | kafirene |
Opphav
arabiskBetydning og bruk
i islam: vantro (2, 2), ikke-troende
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kafir | kafiren | kafirer | kafirene |