Bokmålsordboka
nedbemanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedbemanne | nedbemanner | nedbemanna | har nedbemanna | nedbemann! |
| nedbemannet | har nedbemannet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedbemanna + substantiv | nedbemanna + substantiv | den/det nedbemanna + substantiv | nedbemanna + substantiv | nedbemannende |
| nedbemannet + substantiv | nedbemannet + substantiv | den/det nedbemannede + substantiv | nedbemannede + substantiv | |
| den/det nedbemannete + substantiv | nedbemannete + substantiv | |||
Betydning og bruk
redusere tallet på ansatte