Bokmålsordboka
resitator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en resitator | resitatoren | resitatorer | resitatorene |
Betydning og bruk
person som resiterer;
oppleser
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en resitator | resitatoren | resitatorer | resitatorene |