Bokmålsordboka
finslipe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finslipe | finsliper | finslipte | har finslipt | finslip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finslipt + substantiv | finslipt + substantiv | den/det finslipte + substantiv | finslipte + substantiv | finslipende |
Betydning og bruk
- slipe fint og slett
- brukt som adjektiv
- finslipte steiner
- i overført betydning: perfeksjonere
Eksempel
- finslipe formen til OL