Bokmålsordboka
frontfigur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frontfigur | frontfiguren | frontfigurer | frontfigurene |
Betydning og bruk
person som står i spissen for noe;
leder, talsperson
Eksempel
- hun var partiets frontfigur i en årrekke