Bokmålsordboka
håndtelling, handtelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handtelling | handtellingen | handtellinger | handtellingene |
| en håndtelling | håndtellingen | håndtellinger | håndtellingene | |
| hunkjønn | ei/en handtelling | handtellinga | handtellinger | handtellingene |
| ei/en håndtelling | håndtellinga | håndtellinger | håndtellingene | |
Betydning og bruk
opptelling av noe for hånd;
til forskjell fra maskintelling
Eksempel
- håndtelling av stemmesedler