Bokmålsordboka
demonisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demonisere | demoniserer | demoniserte | har demonisert | demoniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demonisert + substantiv | demonisert + substantiv | den/det demoniserte + substantiv | demoniserte + substantiv | demoniserende |
Betydning og bruk
framstille som demonisk eller ond
Eksempel
- demonisere en folkegruppe;
- føle seg demonisert;
- presidenten demoniseres av sine motstandere