Bokmålsordboka
konfigurere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konfigurere | konfigurerer | konfigurerte | har konfigurert | konfigurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konfigurert + substantiv | konfigurert + substantiv | den/det konfigurerte + substantiv | konfigurerte + substantiv | konfigurerende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin con- og figurare ‘forme’; jamfør kon-Betydning og bruk
i teknikk og IT: kombinere enhet eller program med andre elementer så de kan fungere sammen;
jamfør konfigurasjon