Bokmålsordboka
kognisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kognisjon | kognisjonen | kognisjoner | kognisjonene |
Opphav
av latin cognitio ‘kunnskap’, ‘erkjennelse 'Betydning og bruk
samling mentale prosesser som omfatter sansing, læring og tenking