Bokmålsordboka
seponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seponere | seponerer | seponerte | har seponert | seponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| seponert + substantiv | seponert + substantiv | den/det seponerte + substantiv | seponerte + substantiv | seponerende |
Opphav
latin ‘legge til side’Betydning og bruk
legge til side, oppheve
- med. avslutte bruk av medisin eller av medisinsk behandling