Bokmålsordboka
ostinato
substantiv intetkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ostinato | ostinatoen | ostinatoer | ostinatoene |
intetkjønn | et ostinato | ostinatoet | ostinatoostinatoer | ostinatoaostinatoene |
Betydning og bruk
i musikk: motiv eller karakteristisk melodi som stadig gjentas