Bokmålsordboka
ostinat
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ostinat | ostinat | ostinate | ostinate |
Opphav
fra italiensk ‘hardnakket, vedvarende’Betydning og bruk
i musikk, om motiv: som stadig gjentas
Eksempel
- de ostinate bassmotivene gir musikken et stillestående preg