Bokmålsordboka
kikert
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kikert | kikerten | kikerter | kikertene |
| hunkjønn | ei/en kikert | kikerta | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kikert | kikerten | kikerter | kikertene |
| hunkjønn | ei/en kikert | kikerta | ||