Bokmålsordboka
sautere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sautere | sauterer | sauterte | har sautert | sauter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sautert + substantiv | sautert + substantiv | den/det sauterte + substantiv | sauterte + substantiv | sauterende |
Betydning og bruk
steke, brune raskt i panne over sterk varme
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- server kjøttet med sauterte grønnsaker