Bokmålsordboka
dental 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dental | dentalen | dentaler | dentalene |
Opphav
av dental (2Betydning og bruk
språklyd som blir uttalt med tunga mot tennene;
jamfør dental (2, 2)
Eksempel
- ‘t’, ‘d’ og ‘n’ er dentaler