Bokmålsordboka
denaturere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å denaturere | denaturerer | denaturerte | har denaturert | denaturer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| denaturert + substantiv | denaturert + substantiv | den/det denaturerte + substantiv | denaturerte + substantiv | denaturerende |
Uttale
denatureˊre; deˊnaturereOpphav
av fransk de- og nature ‘natur’; jamfør de-Betydning og bruk
forandre de naturlige egenskapene til;
gjøre udrikkelig ved å tilsette gift- eller smaksstoff
Eksempel
- under oppvarming denatureres proteinene;
- denaturere alkohol
- brukt som adjektiv
- denaturert sprit