Bokmålsordboka
demolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demolere | demolerer | demolerte | har demolert | demoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demolert + substantiv | demolert + substantiv | den/det demolerte + substantiv | demolerte + substantiv | demolerende |
Uttale
demoleˊreOpphav
gjennom fransk, fra latin de- og moles ‘(stor) mengde, masse’; jamfør de-Betydning og bruk
rive ned eller ødelegge bygning, anlegg (1) eller lignende
Eksempel
- demolere en bunker;
- festningen måtte demoleres;
- de hadde forsøkt å demolere hele anlegget