Bokmålsordboka
deformere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å deformere | deformerer | deformerte | har deformert | deformer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
deformert + substantiv | deformert + substantiv | den/det deformerte + substantiv | deformerte + substantiv | deformerende |
Uttale
deformeˊreOpphav
fra latinBetydning og bruk
forandre formen på, ofte på et uheldig vis
Eksempel
- foten ble deformert i ulykken;
- materialet deformeres sakte